Om lyrikk

Lyrisk diktning er en viktig del av den kulturelle arven i alle språksamfunn og kulturer, og det å skape og oppleve poesi ser ut til å tilfredsstille grunnleggende behov hos mennesket. I de fleste kulturer har evnen til å dikte eller skape poesi blitt sett på som noe spesielt, noe overnaturlig. I norrøn tro er dikterevnen knyttet til gudene, først og fremst Odin.

flickr:1434398730

Selve ordet lyrikk er gresk og betyr "sang til lyrespill". Lyre var et strengeinstrument som dikterene akkompangerte seg selv på i antikkens Hellas. Det er altså fra de eldste tider en nær forbindelse mellom lyrikk og musikk, rytme og klang. Grekerne regnet Orfeus som den første og største av alle lyriske diktere.

Et iøyenfallende trekk ved lyrikken er at et dikt har verslinjer som settes sammen til strofer.

Et annet iøyenfallende trekk er rimet. Bruken av rim er en av grunnene til at vi snakker om "bunden form" i forbindelse med den lyriske sjangeren. Enderimet er den vanligste form for rim i dag, som fullrim eller halvrim som var vanlig i balladene.

Mange dikt har en fast rytme, fast veksling mellom trykklette og trykksvake stavelser.

Språklige bilder forekommer i nesten all slags verbalspråk, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. Begrepene denotasjon og konnotasjon er viktige å kjenne til når en skal jobbe med lyrikk og forklare språklige bilder. Ulike språklige bilder er metafor, sammenlikning, besjeling og personifisering.

Kilde: Folkedal m.fl. Kolon.Grunnbok